
har oppfostret
Verb i perfektum partisipp.
Barnet har blitt oppfostret til å bli en selvstendig voksen.
Verb
Grunnform: oppfostre
- Oppfostre betyr å oppdra eller frigjøre noen til å utvikle seg, særlig i en omsorgsfull eller utdannende sammenheng. Dette kan innebære å gi noen en trygg og kjærlig hjem, å tilby utdanning og omsorg, eller å hjelpe noen å utvikle sine ferdigheter og evner.
Barnet ble oppfostret av besteforeldrene.
Barnet har blitt oppfostret til å bli en selvstendig voksen.
Barnet trenger å oppfostres i en trygg og kjærlig hjem.
Foreldrene oppfoster barnet med stor kjærlighet og omsorg.
Synonymer til oppfostreAntonymer til oppfostreRelaterte til oppfostrePå andre språk